Takk for meg!

Da takker jeg for meg her på blogg.no. Jeg pakker med innleggene mine og fortsetter på nye eventyr hos nouw.

 

Om du vil følge med videre finner du den nye bloggen

 

HER

 

Tusen takk til alle som har fulgt med her. Håper dere vil bli med videre.

 

-M

 

 



Go Sophie Elise! - Et oppgjør med patetiske nett troll!

 

 

 

 

Det tilhører sjeldenheten at jeg legger meg opp i ting som skjer rundt om på nettet. Det skal mye til før jeg blir oppriktig irritert over ting jeg leser og det går i alle fall lang tid mellom hver gang jeg gidder å bruke av tiden min til å dvele over dritt andre mennesker spyr ut over verdensvevet.

 

MEN NÅ HAR JEG FÅTT NOK!

 

Det høres kanskje passelig dust ut, at det den gangen jeg endelig hisser meg opp over noe, handler om netthetsen av Sophie Elise. Men veit du hva? Jeg bobler innvendig!

 

Gjør den jenta noen gang noe riktig? Og hva i pokker er det som gir voksne mennesker retten til å hetse denne unge jenta på det groveste? Jeg blir kvalm!!

 

Jeg har alltid vært av den oppfatning, at du også må tåle kritikk når du velger å dele mye av deg selv. Jeg deler mye, kanskje for mye innimellom. Det har dukket opp ubehagelige kommentarer midt opp i alt det fine. De har jeg lest, tatt innover meg og lagt bort. Jeg tenker at det er prisen man må betale for å være åpen i et land der åpenhet ikke er poppis.

 

Å slenge litt med leppa i kommentarfeltet, helt greit! Å gå til personangrep, med kommentarer så grove at jeg ikke en gang ønsker å gjengi dem, IKKE GREIT! Og det verste av alt, nesten samtlige kommentarer kommer fra godt voksne damer! Unnskyld meg? Men jeg tipper at mange av dere der ute gjentatte ganger prøver å lære barna deres at mobbing ikke er greit, også sitter dere i sjul bak et skarvelig tastatur og spyr ut mobbegalle fra langt ned i magesekken? Gå og se dere selv i speilet! Er dere stolte av dere selv?!

 

Kommentarene som går igjen i mangtall, er kommentarer om utseende på den unge jenta som alltid har slitt med dårlig selvtillit. Det klages på både hår og negler, men aller mest på silikon og restylane. Well hello! Faktisk, vet jeg om en hel drøss godt voksne damer jeg, med både silikon og restylane. Faktisk er det ikke umulig at jeg tar en liten sprøyte i leppa selv om ikke så alt for lenge, så veit dere det. Det er faktisk ikke sånn, at ting forsvinner bare man ikke snakker høyt om det. Silikonen sitter som støpt i puppene, om du skriker det ut på en blogg eller ikke. Og til deg som tror at du har så lite i leppene at vi ikke ser det om du ikke sier noe, du tar feil.

 

Det er faktisk ikke sånn, at man slutter å være menneske fordi man deler alt man tenker. Det er faktisk ikke sånn at dere skriver til en fiktiv person. I en leilighet et sted i Oslo sitter en ung jente, med tanker og følelser. Hun leser nok mye av den gallen dere gir fra dere og blir nok mer såret en dere tror. Blogger eller ikke, Sophie Elise er ikke skyteskiven din, du har ingen rett til å kvitte deg med all gørra di i hennes fang.

Tenk litt over hva du selv gjør i hverdagen, vurder din egen perfeksjon og ta en vurdering på om du kan tillate deg å være nett troll i kommentarfeltet på en ung jentes blogg!

 

Over og ut!

 

-M

 

Adventskos

 

 

Tredje søndag i advent kom plutselig og  det er i skrivende stund bare 11 dager igjen til julaften! Hellige makaroni, det her går unna. Vi har hatt en skikkelig fin helg, stappet med juleglede og ikke minst stemning. I går var vi på juleverksted hos en av naboene i gata her. Jeg elsker når det blir tatt initiativ til sånne ting. Grøtspising, lussekattbaking og julepyntproduksjon i hyggelig selskap er jo på ingen måte feil.

 

Etterpå spiste vi koselig middag hos svigermor. Det er en av de tingene jeg elsker med jul, at man finner på så mye koselig sammen. I tilegg elsker jeg når det lukter jul i huset. Så i dag har vi bakt både julemenn og lussekatter, drukket gløgg og hørt på julemusikk. Det er jo tross alt bare jul en gang i året.

 

På fredag kommer endelig mamma og onkel E på besøk. Det som ikke er fullt så koselig i julen er at man savner familien sin litt ekstra. Heldigvis er det bare 12 dager til vi reiser vestover for mye tid sammen med mine. Og det hjelper jo på med en liten snarvisitt av mamma, hihi!

 

Det har vært så deilig med en rolig helg, neste helg blir langt i fra avslappet. Den inneholder besøk av mamma, to julebord, jobb for kjærligheten og de siste juleforbredelsene. Men, plutselig er det juleferie og tid for å bare nyte. Det gleder jeg meg til!

 

-m

It.s beginning to look a lot like christmas...

 

Eller kanskje ikke. Jeg er grusomt seint ute med det meste i år. Gavene har jeg så vidt startet på, jeg har bakt ett slag i form av pepperkaker (typ ferdigpakke på Ikea) og det meste av julepynten står fortsatt pakket fint i kasser i kjelleren. Sånn får det bare bli i år, for jeg er så sykt bakpå med alt. Så er det jo en gang sånn at vi overlever det også, og jeg har lovet meg selv at julen 2016 skal bli helt konge!

 

Som sagt er jeg bakpå, når jeg våknet i dag fikk jeg den geniale ideen om å lage et blogginnlegg med dagen min i bilder. Vel, jeg kom ca hit:

 

 

 

Dagen i bilder hadde kanskje blitt litt kjipt for dere uansett, da jeg ikke har gjort annet en å vaske leiligheten, mate T, skifte hundrevis av bleier og laget noe så spennende som fredagstaco til middag.

 

Jo forresten!! Det skjedde jo faktisk noe morsomt i dag, som jeg kanskje ikke hadde fått tatt noe bilde av uansett så da var man jo like langt. Kanskje var det ikke så morsomt heller, men jeg syns det var litt gøy. Det kom en mann på døren i dag, du veit den typen som kommer med en lapp i hånda med noe info på norsk og skal selge ting de har laget. Vel, jeg hadde jo som sagt vaskedag og har ikke verken sminke eller normale klær. Jeg åpner døren, han ser litt rart på meg og rekker frem en lapp han har i hånda. Plutselig trekker han den tilbake og spør på noe dårlig engelsk om mammaen eller pappaen min er hjemme? Nei...sier jeg. Oh, then me so sorry svarer han og går sin vei!

 

Jeg veit ikke jeg, om man skal ta det som et komplement eller om man skal gråte en skvett? haha! Det er sånne typiske situasjoner der du skulle ønske du ikke var alene så man faktisk hadde noen å le sammen med!

 

I morgen har vi heldigvis en litt mer spennende dag på tapeten, så får dere søte lesere kanskje noe litt mer oppegående å lese om. En så lenge skal jeg slenge beina i sofaen å høre på de to fnisejentene på rommet til snuppeliten. Hun har nemlig overnattingsbesøk og det er så koselig!

 

Håper alle har en finfin fredag!

 

-M

VIDEOBLOGG - flettetutorial



Det har kommet mange spørsmål om denne fletta etter at jeg delte en liten snutt på Instagram om hvordan man gjør det. Derfor vil jeg dele med dere hele filmen slik at det kanskje blir litt enklere å få det til, hihi!

 

ALt du trenger er noen tynne gummistrikk og en klemme. Husk å gre godt gjennom håret før du starter!

 

Here we go:

 


-M

VIDEOBLOGG - Jul, jul og enda mer jul!





VIDEOBLOGG - Jul, jul og enda mer jul!

video:videoblogg



Å være tobarnsmamma - Skyldfølelse, forskjellsbehandling og sjalusi!

 

 

Å bli mamma to ganger med 7 års mellomrom har vært en fryd. Vi har unngått det meste av problematikk som ofte følger med tilværelsen med når det kommer et lite søsken. Sjalusi eksisterer ikke, snuppeliten får den oppmerksomheten hun trenger og de to er i så vidt forskjellige faser at det er enkelt for meg som mamma å gi begge det de trenger.

 

Den eneste utfordringen er mine egne følelser. Før T kom til verden surret mange tanker i hodet mitt. Har man nok kjærlighet til to? Klarer man å balansere det hele slik at det ikke er en som får mer en den andre? Kan jeg i det hele tatt være mamma til to?

 

Alt det har gått helt fint, vi har fantastiske dager sammen. Snuppeliten er veldig glad i lillebroren sin, som forøvrig sover så mye at hun får mer en nok oppmerksomhet.

 

Tingen er, at jeg som mamma føler at jeg gjør forskjell på dem. Å bli mamma med 7 års mellomrom gjør det vanskelig å sette situasjoner opp mot hverandre. Det er vanskelig å ikke føle skyldfølelse ovenfor snuppeliten, fordi hun ikke få samme behandling som baby T. Jeg er ofte lei meg fordi jeg føler at hun er så langt borte, samtidig som lille T er så nærme. Det jeg ikke klarer å se, er at snuppeliten ikke er noen baby lengre.

 

Lille T ligger mye i armene mine, han bæres rundt og kysses på. Han sover i senga si, helt inntil vår om natta og sover med glede på brystkassa om han får lov. Snuppeliten er på skolen hele dagen, baby T er hjemme hos meg. Det er en sår følelse, følelsen av ikke å gi snuppeliten nok.

 

Jeg vet jo at det bare er meg. Snuppeliten selv vil jo heller ikke bli behandlet som en baby. Hun vil helst sitte på rommet sitt, bygge lego eller se en serie på Ipaden med høreklokker uten å bli forstyrret. Koser jeg for mye på henne blir hun irritert og syns jeg er verdens kleineste mamma. Jeg tenkte aldri over at det var sånn det kom til å bli. At det å ha barn med så stort mellomrom skulle bringe med seg en skyldfølelse som er så lite reell. Jeg skjønner jo at snuppeliten ikke vil ligge å sove på brystkassen min, eller bli bært til hun sovner, eller jeg tviler i alle fall på det, haha!

 

Jenta mi begynner å bli stor og babyen min er så pitteliten. Ikke rart man blir helt tussete i hodet!

 

-M

Til deg som tror at "gresset er grønnere på den andre siden"!

 

 

Nå snakker jeg ikke til deg som er i et forhold der gresset er like nedsvidd som på Gran Canaria i høysesongen. Men deg som er usikker på om gresset er grønt nok. Jeg er ingen ekspert, livserfaringen går bare 26 år tilbake i tid og jeg tar meg veldig til rette når jeg utaler meg om dette.

 

Det som er tingen er at jeg har lært noe stort de siste årene, noe jeg selv tror er nøkkelen til "livet ut". Vi lever i et samfunn der toleransen blir mindre og mindre. Forhold, ekteskap og familier tar slutt på brøkdelen av et sekund. Ofte uten grunn, eller med så spakt grunnlag at det skulle vært revurdert hundre ganger til før en satt spikeren i kista.

 

Det jeg har lært er at vi må legge bort frasen "Grønnere på den andre siden". Det vi glemmer er at det ikke er det som betyr noe. Alle forhold har sine utfordringer. Sånn er det bare. Vi har vaner og uvaner, meninger, holdninger og forventninger. Det skal mye til for at alle disse skal stemme overens når to mennesker skal bo under samme tak og dele livets gleder og sorger sammen. Man vil alltid støte på små bumper i veien, alltid ha gode dager og dager som ikke er så bra. Det man ofte glemmer er at det er det som er livet.

 

Da jeg og kjærligheten ble sammen var alt spennende og nytt. Etterhvert innhenter hverdagen en og en begynner å se sider av hverandre man kanskje ikke helt så komme. Kjærligheten mener nok at jeg er ekstremt klagete, samtidig som jeg mener at han alltid har feil. Haha! Tingen er at jeg er glad i ham uansett. Kjærligheten er den persjonen jeg vil irritere meg over når han ikke klarer putte klærne sine i skittentøyskurven eller kommer for sent hjem til middag. Han er den jeg vil diskutere uenigheter med, den jeg vil klage på for å være for lite romantisk og den jeg vil bli ertet av. For gresset er kanskje ikke grønnere på denne siden, det er nok helt likt. Forskjellen er at jeg ELSKER DETTE GRESSET.

 

Så til deg som er usikker på om det er grønt nok hos deg. Du vil nok ikke få noe bedre gress et annet sted. Fokuser mer på om du elsker gresset ditt nok. Det er alt som betyr noe!

 

-M

Julestemning

 

 

Endelig inntar julestemningen kroppen. Jeg og snuppeliten har brukt morgenen til å bake pepperkaker, hørt på julemusikk og bare slappet av. Nå har hun besøk av en venninde, jeg har satt pinnekjøttet til kok og skal bare slappe av denne deilige adventssøndagen. Lille T er fortsatt sykt tett i nesa så vi holder oss bare inne.

 

Det er så deilig å endelig kjenne på litt julestemning. Helt siden jeg fikk barn har den vært veldig til stede, men akkurat i år har ting stått så på hodet at den har latt vente på seg.

 

Det blir rart å feire sin første jul i Drammen i år. Samtidig gleder jeg meg til å overvære lille T sin aller første jul og ikke minst starte å innføre litt av våre egne tradisjoner. Jeg elsker jul med barn. Nå er jo T alt for liten til å skjønne noen ting som helst. Men forventningene til snuppeliten er til å ta og føle på. Hun er så herlig. Hopper opp om morgenen, klar til å åpne kalenderen og teller ned dager igjen til jul. I år blir også en spesiell jul fordi det er den aller første uten henne. Heldigvis vet jeg at hun kommer til å kose seg og man har jo muligheten til å skype. Og så har man jo i tilegg hele førjulstiden sammen. Mammahjertet vil nok være litt knust på julaften, men det er bare sånn det må være og det kommer ikke til å endre seg uansett hvor trist man er. Snuppeliten gleder seg til vestlandsjul og det beste jeg kan gjøre er å glede meg sammen med henne.

 

Ha en snydens andre søndag i advent da dere!

 

-M

CHI hair Drammen - They rock!

 

 

Herremin det ble mange timer i frisørstolen i går. Hele fem og en halv time tok det. Det har vært veldig vanskelig å finne en frisør etter at jeg flyttet hit, vanedyr hallo! Vel, jeg troppet iallefall opp hos CHI hair i Drammen med tidenes utfordring. Med et ganske nyfarget mørkt hår og et stort ønske om å bli en grå bestemor med lilla nyanser. Heldigvis møtte jeg søte Malin (faktisk! haha) som tok utfordringen på strak arm.

 

Det ble litt av en jobb på stakkaren, men vi hadde det så koselig. Jeg har forelsket meg i CHI. Alle som jobber der virker så flinke og atmosferen der er max avslappende.

 

Jeg er superfornøyd med resultatet. Føler meg såå mye freshere med den nye fargen og er max glad for å bli kvitt det mørke. Nå kan julen og julebord bare komme. Og endelig har jeg funnet en fast frisør her i Drammen. Once you go Malin you never go back og sånn. Haha!

 

I dag har vi hatt tidenes slakkedag hjemme, med besøk av fine mennesker og kroppen godt plantet i sofaen. Pinnekjøttet til i morgen står i vann og pepperkakedeigen er klar for utkjevling. Lille T har sovedag og gjør ikke annet en å ligge å snorke. Han er tett i nesa stakkar og trenger tydelig å lade opp batteriene litt.

 

-M

Julestria

 

 

 

Ja den har faktisk vært litt ekstra hard hittil i år. Derfor har bloggen blitt skikkelig nedprioritert. Endelig er leiligheten noen lunde i orden, julepynten kommer sakte men sikkert til syne og vi har noe mer avslappede dager. Jeg skal ta noen bilder en dag og vise dere hvordan vi har fått det. Kanskje litt sært, men jeg elsker det.

 

Nå står bare julekos for tur. Mellombor er på besøk i helgen og vi har ingen planer utenom total avslapping. Jeg håper vi får bakt litt pepperkaker og jeg har store planer om å prøve meg på å lage pinnekjøtt til søndagen. Jeg og kjærligheten samler på voksenpoeng for tiden, kanskje på tide nå som vi er en familie på fire.

 

I morgen skal jeg til frisøren. Det er huttemegtu et helt ÅR siden sist. Flaut, men sant. Jeg skal gjøre noe litt utenfor komfortsonen og noe jeg kanskje egentlig er litt for gammel til. But hey, man må jo bruke voksenpoengene på noe så jeg trekker fra noen på sveisen. Det skal i allefall bli deilig å bli dullet litt med etter ukesvis med kaos og rot. Man skal vel egentlig ikke inrømme det, men akkurat nå er jeg faktisk litt sliten. Baby, jobb og oppussing oppå alt i hverdagen har tatt på etter at mørketiden slo inn. Heldigvis er late dager i sikte og jeg har allerede startet å telle ned til juleferie hjemme på vestlandet.

 

Latere dager byr også på tid til bloggen. Så jeg har ingen unnskyldning for ikke å bli flinkere til å oppdatere mer her fremover. Jeg ser jo at dere er innom å kikker. Og det setter jeg såå stor pris på!

 

-M

 

Beklager

 

 

Ja beklager! Jeg får så mange fine kommentarer her på bloggen. Jeg leser alle og setter uendelig stor pris på at leserene mine tar seg tid til å skrive til meg. Jeg er alt for dårlig til å svare nå. Det er skikkelig dårlig gjort og jeg skal prøve å bli flinkere. Jeg har rett og slett ikke mye tid til overs akkurat nå og det er ikke ofte jeg får gått inn å sjekket.

 

Vi har holdt på med oppussing i hele dag. Endelig tar det form!! Kroppen min er virkelig ikke bygd for fysisk arbeid, haha! Det verker i hver eneste muskel. Ikke at det ikke er deilig altså, jeg er bare overrasket over hvor forfalt kroppen egentlig er etter svangerskapet.

 

I morgen skal jeg endelig bare kose med lille T igjen, uten alt for mye på agendaen. Jeg elsker virkelig å ha permisjon. Det er så koselig å gå hjemme med baby. Håper resten av tiden går kjempesakte, haha!

 

-M

 

Lys i enden av tunellen!

 

 

 

 

 

 

 

Nåå ser det endelig ut som om det faktisk finnes en ende i dette kaoset. Rommet vårt begynner å se brukbart ut og er innflyttningsklart om ikke så alt for lenge. Til uka starter jeg på stua og i morgen kveld ryker en ikeabestilling av gårde. Jeg hadde egentlig et mål om å være ferdig til 1. desember så vi kunne pynte til jul og ikke minst finne roen. Kanskje klarer vi å pile over målstreken i siste liten. Om ikke er vi i det minste veldig nærme. Herremin som jeg gleder meg til kjærligheten kan komme hjem fra jobb å bare sette seg i sofaen sammen med oss uten tusen ting på agendaen. Jeg gleder meg til å slippe å ha barnevakt til T for å male og det blir sykt digg å få litt orden her igjen!

 

Prosjektet har tatt mye lenger tid en først planlagt. Å pusse opp med en pitteliten baby ble litt mer vanskelig en vi hadde tenkt. Heldigvis har vi all tid o verden og T er mye viktigere en alt annet. Det er bare tolmodigheten det går på!

 

I morgen håper jeg vi får ferdigstilt de siste småtingene og maling oppe slik at vi kan sove der og starte på stua. Hurra!

 

-M

De dagene

 

 

 

 

 

 

Herremin, for et modus hodet mitt er i nå! De siste dagene har jeg brukt i joggisen uten sminke og med tidenes dårligste humør. Jeg blir alltid sånn de første vinterdagene. Du veit, sånn at man bare vil ligge i senga og slippe å stå opp. Takk gud for at man har barn liksom! Så man i det minste kommer seg opp og kommer i gang med dagen.

 

Det er kjipt å føle seg trist uten grunn, kjipt å være bekymret for alt mulig og slitsomt å tenke for mye. Heldigvis vet jeg av erfaring at det går fort over.

 

Dagene med T blir bare mer og mer innholdsrike. Han smiler, gurgler og griper etter ting. Det er så morro å endelig kunne begynne å leke! Jeg merker på snuppeliten at hun også får en nærmere relasjon til lillebror etterhvert som han blir mer og mer med.

 

Snuppeliten er på filmkveld med klassen i dag. Det gir rom for litt kjærestetid. T er snart klar for neste lur, kjærligheten mekker middag og leiligheten er ren. Man kan vel også kalle det en oppladning. Resten av helgen byr på oppussing så vi kanskje klarer å bli ferdig snart! Gleder meg stort til å vise dere bilder etterhvert.

 

Håper alle har en fantastisk fredag!

 

-M

Vi er alle født fredfulle

 

 

 

Det er vanskelig å sitte hjemme i sin egen stue og sette seg inn i alt det vonde som skjer. Man blir urealistisk, hater for mye og snakker om ting man ikke helt forstår seg på. Terroren i paris er grusomt, jeg blir så uendelig fortvilet over verden. Jeg blir frustrert over at mennesker vil hverandre så vondt, forfærdet over grusomheten og lei meg for at mange velger å irritere seg over bagateller når andre har mistet det aller kjæreste de har. Det gjør vondt å lese kronikker om hvor dumt det er å ha det franske flagget over profilbildet på facebook, at «pray for paris» er teit å si og at vi ikke bryr oss når ting ikke blir blåst opp i media. Tenk at man midt oppe i en så tragisk hendelse virkelig kan bruke energien sin på å lage diskusjoner rundt bagateller! Tragisk!

 

Det er som sagt vanskelig å sitte hjemme i sin egen stue og sette seg inn i alt det vonde. Jeg sitter hjemme, med babyen min på fanget og ser inn i de fredfulle øynene hans. Der finnes det ikke hat, ingen fordommer, ingen vonde tanker og ingen bekymringer. Vi har alle vært der en gang. Vi er alle født fredfulle. Jeg blir kvalm av tanken på at de som spaserte rett inn i en konsertsal og kaldblodig drepte uskyldige mennesker også har sittet på et fang en gang, med de samme fredfulle øynene.

 

Tenk at man kan bli så formet av andre. At religion, livssyn og kultur kan skape drapsmenn, terrorister. Tenk så heldig man er som vokser opp i lille Norge, med så mye bedre forutsetninger og en fremtid tilrettelagt for godhet.

 

Vi kan bruke energien vår på å hate, vi kan bruke den på å irritere oss over bagateller og vi kan bruke den på å frykte. For øyeblikket bruker jeg energien min på å være trist. Trist for at menneskeliv nok en gang har gått tapt på grunn av livssyn, trist for at det nok akkurat nå ligger en baby på lille T`s alder med en helt annerledes fremtid og trist for at mennesker kan være så fæle mot hverandre.

 

Samtidig er jeg fokusert på hvordan barna mine blir som voksne, genuint opptatt av at de skal bli bra mennesker og grepet av et uendelig håp om at verden er et bedre sted når de blir større. Jeg veit det er for mye å håpe på, men verden blir mindre og mindre. Kanskje blir kulturelle forskjeller vasket ut med tiden slik at man kan lære av hverandre og leve bedre sammen. Kanskje er neste generasjon en bedre generasjon, kanskje klarer den å ta bedre vare på hverandre.

 

En ting er i alle fall sikkert. Hat avler hat, og kjærlighet avler kjærlighet.

 

-M

 

Overload

Herremin som dagene fyker forbi. Bloggen havner alt for langt ned på prioroterinslista og det er egentlig litt domt for hodet mitt er fyllt av ting å skrive om. Når vi først snakker om den lista så ligger forøvrig blogging for øyeblikket rett over julegaveplanlegging. Jeg er som vanlig seint ute og kommer til å bli helt sykt stressa.

 

Jeg bor inni mitt eget hode for øyeblikket. Må vel snart krype til korset og innrømme at jeg har tatt meg vann over hodet. Jobb, oppussing, kursing og en tre måneder gammel baby ble kanskje vel mye å gape over. Heldigvis er det bedre tider i vente og kveldene sammen med lille T og store L er gull verdt.

 

Nå skal jeg prøve å presse bloggen litt lenger opp. Hodet mitt trenger nemmelig å tømmes litt for noe av det som svirrer oppi der.

 

-M

God morgen Norge!

Gjeeesp! Denne kroppen har vert oppe og på farta siden 04.45 i dag tidlig. Jeg kan ikke huske sist jeg sto opp så tidlig, men jeg kan konkludere med at jeg ikke er noe flink på det. Det var ikke et snev av viljestyrke å hente når jeg måtte dra den nervøse kroppen min bort fra den varme, gode og trygge senga, haha! Heldigvis klarte kjærligheten å pushe meg i gang.

 

Som de fleste sikkert har fått med seg var jeg og T på "God morgen Norge" i dag tidlig for å snakke om viktigheten rundt førstehjelp. Kjærligheten var med for å passe T når jeg trengte det så vi lagde en dag ut av det.

 

Vi troppet opp kalde og trøtte rundt klokka 7. Jeg ble helt overveldet over hvor fantastiske menneskene som jobber der er! Klokka er lenge før normal folkeskikk, men likevel strimlet det av smilende mennesker. I går var jeg så full i nerver at jeg trodde jeg skulle tisse på meg, men de fikk meg til å føle meg så velkommen at nervene forsvant.

 

Jeg føler at det gikk veldig greit. For en herlig følelse å få lov til å snakke om noe man føler er skikkelig viktig. Jeg tenker litt, at om bare noen få ekstra ser innlegget om førstehjelp eller melder seg på kurs, blir kunnskapen i alle fall litt større. Plutselig er det noen som trenger det.

 

Tusen hjertelig takk for alle tilbakemeldinger på meldinger, telefon, instagram osv. Jeg har sett alt, men det tar litt tid å svare! Det kommer jeg lover.

 

Etter sending dro vi videre til Ikea, oppussingsbobla fortsetter som normalt. Vi fikk gjort masse og jeg ser virkelig mål i sikte nå! Det skal bli så sykt deilig!

 

Så rundet vi av turen med et lite besøk hos 0-4 barneutstyr der vi avtalte litt spennende ting fremover. T syns det var litt vanskelig å hodle seg våken når vi var der, men de fikk iallefall hilst på litt. Det ble et kjempekoselig møte og jeg gleder meg til å vise dere hva som skjer!

 

Håper alle har hatt en fin dag, det har i allefall vi!

 

-M

Holy macaroni!

Herremin! I morgen skal jeg og lille T på "god morgen Norge" for å snakke om det som skjedde. Det var jo der vi så innslaget som hjalp oss når uhellet var ute, så det er en ære å få dra dit og kaste et nytt lys over temaet.

 

Jeg syns egentlig at det er kjempeskummelt, men etter hendelsen er det vi skal snakke om virkelig en sak jeg brenner for. Det blir fint å få takket dem for at de kjørte innslaget i første omgang og jeg håper at det å snakke om det kanskje inspirerer andre til å oppdatere seg på førstehjelpsfronten.

 

Magen er full av sommerfugler. Håper virkelig at jeg får fram det jeg ønsker å si og at jeg er så trøtt at jeg ikke har overskudd til nerver. Haha!

 

Kanskje noen av dere ønsker å se på? I såfall dukker vi opp rundt 7.45 ser det ut til!

 

Håper alle har en finfin start på uka!

 

-M

Fathersday

 

 

Mange mener at farsdag (og morsdag for den del) er noe handelstanden setter i gang bare for å tjene penger. Jeg derimot elsker disse dagene! Er det en jeg virkelig ønsker å bruke en egen dag til å feire så er det pappaen til barna mine. K er så flink, både pappa og bonuspappa. Han gir mye av seg selv og jeg vet at han kommer til å være en helt fantastisk støtte for dem når de blir eldre.

 

Det er alltid koselig å gi noe igjen. Farsdag mener jeg er en super påminning til alle. Man trenger jo ikke å kjøpe dyre gaver eller gjøre en svær greie av det. Men frokost på senga og et fint kort syns jeg er en fin måte å vise at man setter pris på pappa på.

 

Snuppeliten har sovet over hos en venninde og lille bolleburritos sov til ni. Ergo lå alt til rette for en koselig og rolig morgen i senga. Lille burritos gurglet og smilte mens vi stappet i oss deilig frokost. Absolutt herlig!

 

Resten av farsdagen har gått til det O så store oppussingsprosjektet. Jeg gleder meg sånn til å vise frem alt vi har gjort. Det nærmer seg men vi har fortsatt en del igjen. Jeg er så lei av å bo i alt rotet og gleder meg villt til å bli ferdig!

 

Håper alle har hatt en super farsdag!

 

-M

Instamoments

D er for Drammens tidende

 

 

I dag har jeg og T trillet en tur og snakket litt med to søte damer fra Drammens Tidende. De kontaktet oss og lurte på om de kunne skrive om det som skjedde. Jeg var usikker på om jeg skulle si ja. But hey, jeg har jo allerede delt det på bloggen så alle kan lese det og en slik sak kan jo hjelpe andre i samme situasjon. Jeg tror saken kommer til å inneholde en del førstehjelpsteknikker på barn og det er gull verdt.

 

De siste dagene har vært ganske rare. Man lever jo plutselig som normalt, selv om det bare er dager siden vi trodde vi skulle miste den lille babyen vår. Hverdagen tikker og går. Vi mater, raper, skifter bleier og sover. Det eneste som sitter igjen er den grusomme følelsen i magen. Jeg later som at alt går fint, men egentlig gjør det ikke det. Bekymringene ligger som et tungt teppe over kroppen min. Jeg er sliten men jeg vil ikke sitte stille, jeg er trøtt men jeg vil aller helst slippe å sove. Bare jeg går i dusjen står jeg å venter på at noen skal hamre på døren fordi det har skjedd igjen.

 

Jeg håper vi klarer å finne roen igjen etterhvert. At vi en dag ikke lenger skvetter til bare han lager en lyd. Jeg håper også at de som leser saken vår endten her eller i avisen tar påminnelsen på alvor og setter seg inn i førstehjelp. For DET HER var ikke noe gøy!

 

Noen spurte forresten etter link til innlegget på god morgen norge!

 

Det finner du HER

 

-M

B er for Bedre!

Tusen hjertelig takk for alle søte tilbakemeldinger i går. Det setter jeg uendelig stor pris på. Jeg var usikker på om jeg skulle dele det som skjedde, man tenker jo at grensen for hva som er privat må gå et sted. Jeg skjønner om noen tenker at man ikke trenger å dele absolutt alt. Etter noen runder med meg selv bestemte jeg meg likevel for å skrive om det. Litt fordi jeg trengte å snakke om det men også fordi det kanskje kan minne andre på å gjøre seg informert på hva man skal gjøre i sånne situasjoner.

 

Lille T er i fin form, han smiler og er glad. Jeg derimot får en liten klump i halsen hver gang jeg ser på ham. Jeg overtenker og bekymrer meg. Tar innover meg tankene på hva som kunne skjedd om vi ikke var våkne og blir fysisk dårlig av redsel med en gang jeg ikke kan se at han puster.

 

Det jeg er aller mest redd for akkurat nå er at legene skal ha misset noe, at det faktisk er noe galt og at det samme plutselig skjer igjen. Samtidig vet jeg jo at de har gjort jobben sin ordentlig og at det mest sannsynelig var et engangstilfelle.

 

-M

Wake up call!

 

 

Er det en ting jeg elsker med bloggen er det at jeg kan skrive ned ting i stedet for å tenke det ihjel. Jeg skrev fødselshistorien min her, det vet jeg at jeg kommer til å sette pris på seinere. Jeg leser den innimellom for å huske, tenke tilbake og prossesere. Derfor skriver jeg dette, det som skjedde. For å kunne lese om det når tankene reiser tilbake dit. For kvelden i går kommer jeg til å tenke på lenge, den kommer til å innhente meg og jeg vet at jeg har mange søvnløse netter foran meg.

 

I går kveld opplevde vi alle foreldres mareritt. Vi opplevde det vi og sikkert alle andre foreldre går rundt å bekymrer seg for. Lille T sluttet plutselig å puste. Under kveldstellet ble han plutselig helt rød i ansiktet, sprellet febrilsk og fikk ikke luft. Kjærligheten løftet ham raskt opp og prøvde å få pusten i ham uten hell før han løp inn på soverommet til meg med ham. Jeg skjønte med en gang at noe var galt. Jeg røsket det lille nøstet mitt ut av armene på ham i panikk, la han over skulderen min og prøvde febrilsk å få liv i ham. Uten hell. Plutselig midt opp i det hele kom jeg på at vi to dager tidligere hadde sett et klipp fra "God morgen Norge" om hvordan man skal håndtere babyer med blokkering i luftveiene. Jeg la ham over armen min og dunket ham i ryggen. Det føltes som en evighet før han plutselig lagde en surklete lyd. Når jeg snudde ham rundt var han helt slapp og blåhvit i ansiktet.

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Lykkeboblen brast, plutselig sto jeg i den situasjonen jeg har fryktet, til og med hatt mareritt om.

 

Heldigvis har vi et helt fantastisk helsevesen i ryggen her i landet. Vi ringte nødsentralen og traff en fantastisk dame. Hun guidet oss gjennom alt vi skulle gjøre, roet oss ned og gjorde håpløsheten litt mindre håpløs. Hun snakket med oss helt til ambulansen kom og fortalte hele tiden hvor nærme de var. På ambulansen jobbet to fantastiske karer som tok ting på alvor og fulgte oss til legevakten. Til slutt endte vi opp på sykehuset og fikk tatt massevis av prøver. Alle ser så langt fine ut og vi vet rett og slett ikke hva som har skjedd. Nå er vi heldigvis hjemme og T er tilbake til normalen.

 

Kanskje får vi aldri vite hva som skjedde og forhåpentligvis slipper vi noen gang å oppleve det igjen. Jeg takker bare høyere makter for nettopp å ha sett klippet fra "God morgen norge" og vil oppfordre alle med små barn til å gjøre det samme. Man tenker jo at det aldri kommer til å skje, men plutselig står du der og da er det for seint.

 

Jeg har aldri vert så redd i hele mitt liv, aldri følt på så mye likgyldighet til alt annet og takknemligheten for at det gikk bra er enorm!

 

For en wake up call!

 

-M

B er for bilderedigering!

Hei på dere søte lesere! Jeg fikk spørsmål om å skrive et innlegg om hvordan jeg redigerer bildene mine på instagram. Er det en ting jeg elsker!!! Så er det å få temaønsker. Det gjør det enklere for meg å vite hva dere ønsker å lese om og gir meg massevis av inspirasjon til å blogge.

 

 

 

Jeg bruker i hovedsak tre ulike apper når jeg redigerer bildene mine. Jeg bruker som regel aldri alle tre samtidig, men det gjør jeg her bare for å vise litt tips. Den første ut er VSCO appen. Den er desidert den jeg bruker mest og som regel den eneste jeg bruker!

 

 

 

VSCO har utrolig fine filtre. Jeg bruker alle litt om hverandre, men har selvfølgelig mine favoritter. Her må du bare velge det som passer best til temaet bildet ditt har.

 

 

 

Den andre appen jeg bruker heter Faded. Den har ikke bare en mengde fine filtere men også leads, rammer og mange flotte redigeringsmuligheter. I denne appen kan du leke med bildene i en evighet (man blir jo aldri enig med seg selv).

 

 

 

 

 

 

 

Den siste appen på lista er facetune! Her er det viktig å ikke bli overivrig. I denne appen kan man fremheve detaljer (som øyne, vipper, lepper, og andre detaljer). På bildet her har jeg fremhevet vippene mine og smoothien i glasset. Appen har også funksjoner som lar deg bleke tenner og gjøre huden renere. Der er der det er viktig å være forsiktig. Jeg prøver til det lengste å styre unna begge funksjoner. Uansett er de supre å ha om man er max uheldig med lyssetting eller har et tilfelle av alvorlig uren hud.

En annen genial funksjon du finner i denne appen er at du kan redigere fokus. Altså du kan gjøre bakgrunner ufokusert. Her bør man også trå med varsomhet, men du kan få en utrolig fin effekt!

 

 

 

 

 

 

 

 

Om man til slutt skal dele bildet på instagram kan man leke litt med siste finish før man legger det ut i selve appen! Bare en liten touch på lysstyrken eller å gjøre bilder litt skarpere har mye å si.

 

 

 

Nå ble dette bilder i overkant mye redigert. Man bør altså ikke bruke alle appene samtidig, men dette var jo for å vise frem appene. Alle appene funker like bra på bilder av f.eks mat, dyr og alt mulig annet! Mulighetene er mange.

 

Så sånn er det!

 

-M

A er for alt!

 

 

For sånn er det akkurat nå. Vi prøver å få tid til alt men har bare kapasitet til noe av det. I ren etterpåklokskap innser vi jo nå at man kanskje skulle pusset opp før T kom til verden, i stedet for å ha tonnevis med arbeid midt oppi barseltiden. Heldigvis er vi godt i gang, lyset i enden av tunellen er i sikte og jeg gleder meg til å flytte inn på nytt soverom og ikke minst få større plass på stua. En så lenge får en bare svelge noen kameler, kose seg når en kan og folusere på at det er verdt det! Takk gud for at T er en sovegris så vi får nok søvn, haha!

 

I dag skriver vi 17. Oktober, med andre ord er T hele to mnd i dag! Herlighet som tiden flyr når man har småtroll. Å være mamma er virkelig det beste som finnes! Så får det seg være at man kaller babyen sin Bius Turritos midt på natta, setter på kaffimaskinen uten å sette kopp under på morran eller har gulp som hoved accessories! Jeg gleder meg helt vilt til alle de fine fasene vi skal gjennom fremover, men skulle skikkelig ønske vi kunne stoppe tiden bare litt.

 

-M

Huff!

Stakkars, stakkars bloggen. Den har det ikke mye morro for tiden gitt. Dagene har ikke nok timer og de siste to ukene har vært hektiske.

 

Jeg og T koser oss fortsatt hjemme. Jeg er innom salongen jeg jobber på og tar litt kunder innimellom så kjærligheten tar ut litt permisjon. Det er koselig for begge to å få litt tid sammen uten meg selv om det verker litt i sjela hver gang jeg må gå, haha! Det har skjedd så mye i det siste både i hverdagen og med lille T. Han har gått fra å være en alvorlig liten herremann til å bli en ordentlig blidfis. Jeg blir god i hele meg av den lille godklumpen! Når han atpåtil er en sovegris som tar kvelden halv elleve og står opp igjen klokka ni, kan man jo ikke ha det bedre. Snuppeliten er også en skikkelig blidfis for tiden, å få en bror har tydelig gjort dagene hennes om mulig enda bedre.

 

 

 

 

For et par dager siden hadde verdens fineste kjæreste bursdag. Den blei feiret med laaaang frokost i senga på morgenen og en aldri så liten tur ut for å spise på kvelden. Den fineste presangen han fikk var en kommentar på instagram om at han lignet på Brad Pitt. Under den romantiske middagen ringte han fra do for å prøve å lure meg til at det var tomt for dopapir og at jeg måtte spørre servitøren om de hadde mer. Romantikken var med andre ord til å ta og føle på. Vi fikk i allefall en times tid alene bare vi to. Det var digg det.

 

Nå er det endelig helg igjen og vi har absolutt ingen planer. Herlig!

 

-M

We may not have it all together, but together we have it all!

Fryktelig klisje, men akkurat sånn jeg føler det er nå. Jeg har blitt en parodi på meg selv, alt går bare i surr. Vi bor midt i et oppussingskaos uten like, alt av husarbeid blir enkle løsninger og midt oppi alt prøver jeg å gjøre snuppeliten litt mer selvstendig. Hun har vært lille babyen min så lenge, det har gjort at jeg aldri har latt henne få prøve selv. Alt skal læres! Lage mat selv, pusse tennene ordentlig, dusje osv. Alt dette er for øyeblikket et massivt kaos.

 

Klærne våre hoper seg opp i vaskekjelleren, jeg glemmer halvparten av ting jeg har tenkt å gjøre og oppussingsprosjektet tar alt for lang tid. Men akkurat nå merker jeg at jeg gir litt F. Vi har det jo så fint! Joda, både jeg og kjærligheten er litt trøtte og slitne, men overskuddet bruker vi til å være kjærester. Snuppeliten får like mye oppmerksomhet som før, om ikke enda mer da vi er mye hjemme. Lille T elsker nærhet og lange dager med han på brystkassa er gull verdt så lenge det varer.

 

Så får rot være rot, kaos være kaos og bak fasaden være hovedtema en så lenge. Nå er det helg igjen og vi får masse besøk. I stedet for å bli sprø (jeg snakker skure vegglistene med klor) skal jeg og T gjøre bare det som trengs og slenge beina på bordet! Kun fordi vi kan.

 

-M

Amming og sånt!

Mange av dere søtinger har spurt om hvordan det går med T og ammingen. Vel det går vel helt ærlig talt sånn passe. Vi prøver godt vi kan begge to og ordner med tilegg når det trengst. Med lite melk og en utålmodig bebis blir fulltidsammingen rett og slett for vanskelig.

 

Jeg trodde ikke jeg var typen til å ta det innover meg, men jeg kjenner faktisk litt på følelsen av ikke å strekke til. Nå prøver jeg jo å holde på det vi får til og amme når vi klarer det, men likevel. Det føles teit å ikke få det til, føles trist å miste så masse av nærheten men jeg prøver å ikke stresse med det. Lille T vokser i allefall som han skal og jeg tror kjærligheten syns det er koslig å få ta del i matingen.

 

Både helsesøster og lege mente alt en får til er en bonus. Det hjelper jo på, for jeg og T elsker bonuser. Tusen takk for alle de fine tipsene dere kom med når jeg trengte hjelp! Vi har prøvd mange av de og det har hjulpet så vi klarer oss uten flaske på natten og DET er bonus det!

 

-M

Update!

 

Her kommer endelig en liten update fra oss. Dagene som tobarnsmamma i oppussingskaos suser av gårde og det er bare så vidt jeg klarer å henge med. Lille T vokser seg stor og jeg prøver så godt jeg kan å holde igjen. Bare litt til, baaare litt til. Plutselig er han ikke baby lengre, derfor må man nyte det så lenge det varer. I dag er han hele 7 uker. Jeg kan nesten ikke tro at det er hele 7 uker siden vi plutselig ble foreldre til verdens fineste blidfis.

 

Forrige uke var høstferie, jeg har derfor vært mye hjemme med begge barna. Før baby T kom til verden var jeg veldig redd for at jeg skulle føle meg overveldet av ansvaret for to barn i to så ulike aldre. De bekymringene kunne jeg spart meg for. Snuppeliten er superflink å hjelpe til, hun er tolmodig og har stor forståelse for at babyen krever litt mer en henne. Uten å prøve å Jinxe, men å være tobarnsmamma er faktisk en drøm. Nå skal det sies at vi har et godt støtteapperat rundt oss også da. Vi får hjelp når vi trenger det av de rundt oss og det er så godt! Man klarer rett og slett ikke vise nok hvor mye man setter pris på det.

 

Nå er snuppeliten tilbake på skolen og kjærligheten på jobb. Jeg og T har trillet en liten tur og skal bare nyte en avslappende dag hjemme.

 

Håper alle får en super mandag!

 

-M

 

Les mer i arkivet » Desember 2015 » November 2015 » Oktober 2015
malinmellow

malinmellow

27, Drammen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits